Fangststasjoner

Her kan det fort dukke opp feil - tilbakemeldinger mottas med takk !

FREDHEIM I SASSEN VAR DEN VIKTIGSTE HOVEDSTASJON OG ETTER HVERT OGSÅ HJEMMET TIL HILMAR I NESTEN 40 ÅR.

Råbygget satt opp sommeren 1924 med bistand fra Martin Skulestad, Voss, deretter bygde Hilmar og hans brødre etterhvert som økonomien tillot innkjøp av materialer.

Fredheim ble tatt i bruk av Nils, Dagny og Johan 17. september 1927, og Dagny var altså den første av Nøis-kvinnene som satte sitt preg på Fredheim, neste var Helfrid.
Noen kvinnelige forfattere skriver at Hilmars 2 koner (Elen Dorthea og Helfrid) har satt sitt preg på Fredheim. Dette er absolutt feil. Jeg har kontaktet forfatterne, nevner ikke navn her - men det er ikke mulig å få disse til å erkjenne sin feilinformasjon.

Hilmar overvintret her 25 ganger ifølge radiointervju med ham i 1963 (noen kilder sier

26 sesonger på Fredheim)

GAMMELHYTTA (Danielbua).

Peder Furfjord bygde hytte i Sassen 1900-01.
Lars Nisja hadde med materialer til fangsthytte i Sassen 1902-03. Antagelig nybygde eller re-bygde han hytte der.

I 1907-08 overvintret Tromsøfolk i hytte i Sassen (Storstads eksp).

Daniels ekspedisjon utbedret en hytte i Sassen i 1911-12.

Hilmars sier han var med på å gjenoppbygge Danielbua i 1911, 1914 og 1924.

Martin P. Nøis og Petter P. Nøis oppgir i sine dagbøker (1911-12) at det sto hytte/hytterester igjen etter "Nogle Tromsøfolk". Danielbua er sikkert bygd opp på/av tidligere bygningsrester, noe som var normalt.

Hilmar oppgir at bygningsrester ble flyttet nærmere inn mot fjellet.

Forfjordekspedisjonen 1902-03:

Den neste fangstekspedisjon startet 1902-1903. Der var Lars Nisja fangstleder, og sammen med ham var brødrene Peder og Simon Nilsen og Emil Roksøy, alle fra Forfjorden.

De reiste med turistskip til Advent Bay og derfra til Sassen brukte de robåt til alt utstyr, proviant samt materialer til en fangsthytte og revefeller.

Fangsthytten ble oppbygd på austsiden i Sassendalen i samme dimensjon som på Revneset.

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

FRA AFTENPOSTEN 23. august 1908

FRA DE NORDLIGE BREDDEGRADER

En Turistfærd til Spitsbergen. Telegram fra "Aftenposten"s redaktør.

Hammerfest 22de August.

...Renjagd i Sassendalen. Deltagerne var de unge Kristianerne; Jagten varede fra kl. 11 Aften til kl. 12 middag og stragte sig over et Område af flere mil. ...

Her laa to Tromsømænds netop forlatte Overvintringshytte. Rundt om Hytten laa 25 affskaarne Renhoveder og Skrotten af en Isbjørn fraadsede Ræve og Fugle i Mængdevis.

Inde i Hytten der stod aaben, laa Besked om, at "Huset kan benyttes af enhver, der tiltrænger det, men ikke til Ran. Lad Ransmænd være borte, behandle Huset, som det skulde være din egen Eiendom". Seddelen var datered 16/7-08 og 6/8-08 samt undertegnet: Spitsbergen, D. Storstad, Tromsø".

Vi forlod Sassen Bay om Æftermiddagen.

I sine memoarer oppgir Hilmar tid og plassering for mange bistasjoner, men ikke alle. I 1940 oppgir han å ha 30 bistasjoner som er vedlikeholdt. Totalt angir han å ha bygd ca 40 hytter og reparert mer enn 20. Noen av bistasjonene ble brent, og noen ble revet til bruk andre steder, til reparasjon, til feller, isbjørnkasser for transport osv., Rivingen skjedde vel også av andre enn Hilmar. Tomme hytter ble av mange sett på som "fritt vilt". Hilmar solgte 24 av bistasjonene til Sysselmannen etter sin sykdom fordi han trengte penger. Kilde: Hilmars memoarer

Hilmar bygde mange av sine bistasjoner opp fra grunnen av, men man kan anta at noen antagelig ble gjenoppbygd. Særlig den første tiden var det så som så med eiendomsretten. Etter hvert som inndelingen i fangstfelt kom på plass ble det noe mer lov og orden. Overdragelse mellom "eiere" skjedde ifølge notater rett som det var, ut fra hvor de forskjellige fangstfolkene holdt til.

Fortsatt står en rekke mer eller mindre monumentale stasjoner igjen.

I 1930 solgte Georg Bjørnnes sine fangststasjoner/hytter i Storfjorden til Nils Nilsen Nøis.

I 1940 avsluttet Bjørnnes sitt fangstmannsliv og solgte da alle sine fangststasjoner i østre Wijdefjorden til Edvin og Schjølberg Nøis.

Uavklart: Bistasjon i Krokdalen, Grønfjorden. Bygd av Nøisene?

"Hytta i dalen", tidvis omtalt av Nøis-karene som Rundfjellhytta, etterhvert ble sistnevnte navn mest bruk.

Foto: Herdis Lien

"Hytta i øverst dalen"
Denne ligger ca 8,2 km i luftlinje fra Rundfjellhytta og er med stor grad av sannsynlighet det som Nøis-karene omtalte som "Hytta øverst i dalen". Takk til Anders Magne Lindseth !

Johan Andreas Nilsen Nøis (16.08.1902 - 20.06.1987) foran gamme i Sassendalen ca 1928. Foto av gammerester er sammenfallende mht sted og omgivelser, ref.: Anders Lindseth.
NB: Denne Johan hadde en onkel med samme navn (26.05.1884 - 14.12.1958).
Foto 1: JEP arkiv. Foto 2 og 3: Anders Magne Lindseth.

SVERRESBORG og BJØRNEBORG

Bistasjoner på hver sin side av Elfenbenbreen, oppført av Hilmar - borte nå.

AGARDHBUKTA

Agardhytta 1948.

Hilmar hadde en bistasjon i Agardhbukta, oppført av ham og Edvin i 1938. Uvisst om det forløperen til "gamle Agardhhytta", den som brant ned for noen år siden, ny er bygd opp.

DÙNERBUKTA

(hovedstasjon). Oppført av Bjørnnes 1928, solgt til Nils Nøis 1930, senere overtatt av Hilmar.

MOHNBUKTA

Oppført av Bjørnnes i -28, solgt til Nils Nøis 1930, mest brukt som bistasjon av Julius.

RURIKNESET

Angivelig oppført av Julius Nøis 1936 (Kilde: Rossnes), men finnes ikke (Ref: Per Kyrre Reymert 2009). Det var antagelig planlagtå føre opp en bistasjon der. Senere oppgir både Hilmar og Edvin at bygningsmaterialer ble fraktet tilbake i retning Sassendalen og benyttet til annen bistasjon.

Kapp Dufferin og Rurikneset er identisk.

BELLSUND
Bistasjon eid av Hilmar, ifølge hans memoarer. Lite brukt. Uklart hvem som bygde den og om den fortsatt står.

KAPP SCHULTZ
Hilmar brukte en liten bistasjon der, uvisst hvem som bygde den. Her sees Edvin ca 1983.

BJONAHAMN

Hytta er oppført i 1920 av AB Spetsbergens Svenska Kolfält. I 1923 fikk Hilmar Nøis huset som takk for transporthjelp med sitt hundespann i van Mijenfjorden.

Han var bare på en snarlig nabovisitt fra Fredheim til Camp Bell, men datt borti arbeidsoppdrag, så det hendte at solen skinte på ham også. Hilmar bygde senere ei spekkbu like ved. Kilde: Hilmars memoarer.

Johan Sletten har overtatt spekkbua og ombygd den til ei fin hytte.

GIPSHUKEN - en liten bistasjon oppført av Hilmar Nøis 1925.

DeGEER-dalen 1

Bistasjon påbegynt av Hilmar sommeren 1927, fullført av Nils og Johan høsten 1927. Kilde: Hilmars memoarer, Nils P.A. Nilsen dagbok. Det er opplyst at bistasjonen har vært herjet av brann, noe som forklarer nåværende tilstand (2009).
Foto 1: Polarinstituttet/Svalbard museum. Foto 2: Dag Kvammen. Foto 3: JohnP arkiv.

DeGEER-dalen 2

Opprinnelig oppført som gamme, fikk senere en gammel båt som tak. I 1926-27 bygde Nils Nilsen Nøis en liten forgang. Den gamle "båthytta" ble også omtalt av Nøis-karene som "Løvehulen".

DeGeer-dalen omtales ofte som "Digerdalen", også omtalt som Stordalen.

DELTANESET
Hus bygd av E. Bjørnsvik, senere overtatt av Hilmar. Fotograf ukjent.

KAPP EKHOLM
Bistasjon oppført av Hilmar. (står fortsatt ifølge Johan Sletten). Nils omtaler "Storneset" i sine dagbøker, hvor Hilmar var i ferd med å oppføre et hus. Kan være identisk med Kapp Ekholm.

Bistasjon som er borte: Elva som renner ned Mathiesondalen vasket ut massene under hytta og skylte den ned i elveleiet så den ble liggende halvt nedmudret og etterhvert knust.

Nøisene omtaler "Johansendalen" hvor de hadde en bistasjon, det kan være den som nå er borte, og at "Johansendalen" og Mathiesondalen er identisk.

EBBADALEN

Foto: Tuomas Romu 2013
En viktig bistasjon innerst i Billefjorden, særlig ved reise til nordkysten. Oppført av Hilmar.
Kilde: Hilmars memoarer.

PHANTOMODDEN
Bistasjon

NARVNESET
Bistasjon

SKANSBUKTA

Nedfalt, gjenoppbygd 1911 av Daniel Nøis ekspedisjon, senere overtatt av Hilmar Nøis og jevnlig brukt fra 1920.

Nyeste stasjon brukt av Edvin og Anna 1960-62. I 1961-62 var sønnen Arne (15) med på sin første av 3 overvintringer.

1911-12:

Fra Advent Bay seilte vi over til Dicksonfjorden til GangeRolv-dalen der vi bygde en fangsthytte for 3 mann. Før vi forlot reiste vi opp rikelig med rekved til brensel, så det var bare å gå i gang og fangste.

Siden vi hadde mistet så meget tid på rundseilasen til nordkysten så måtte vi bare gjøre fortgang med alt arbeid for vinteren.

Fra Dicksonfjorden seilte vi om Skansebukta der vi fant en nedfalt liten biststasjon som vi bygde opp

(Samme info både i Hilmars memoarer og flere andre dagbøker)

KAPP THORDSEN

Fotograf ikke kjent.

Liten hytte satt opp av Hans J. Furfjord og Daniel Nøis 1900, overtatt av Hilmar. Kansje forløper til denne?

REVNESET
Første hytte (gamme) ble oppbygd på Revneset på innsiden av Hanaskogdalselven. H.J. Furfjord, 1901 Bl.a. brukt av Daniel i 1909-10, og senere av Nøisene, ihvertfall inntil 1911-12. Antagelig bygd som hytte/gamme lik Gammelhytta i Sassen.
"Reisverket var av 3"x3" boks, vegger, tak og gulv av 1,5" pløyid bord. På utsiden bvlev de tækt med Russenever på vegg og tak. Så kom den tykke jordmur rundt. Begge rom 2 vindu, 3 skytehull i forgangen derav ett i døren. Nede ved bunden var jordmuren 1 1/2 m som smalnet av oppe ved taket bare 75 cm. Med godt dæke over taket og en luftelyre i vestrommet så man hadde frisk luft efter behag". (Fra Daniel Nøis dagbok).

BOHEMANNESET

Hilmar og Leonhard Sørensen var vaktmenn her i 1921-22 og drev samtidig fangst.

Hilmars sønn Johannes Kaps Nøis ble født på Bohemanneset 11. juni 1922.

KAPP WIJK

Liten bistasjon restaurert av Hilmar. Kanskje en av disse?

I 1902 ble det bygd hytte på Kapp Wijk, og så langt det vites er dette første hytte som ble bygd der.

"Det var de to brødrene Peder (29 år) og Ingvart Nilsen (26 år) fra Forfjord, som skulle prøve lykken sammen med svogeren Paul Pettersen Melbøe (32 år) fra Buksnes. I tillegg hadde de leid inn 17 år gamle Aldur Antonsen (Trondsen) fra Buksnes som kokk". Denne ekspedisjonen bygde hytta. Kilde: Idar Nilssen, Forfjord.

GANGEROLV-DALEN 1912

(Foto: Norsk Polarinstitutt)

"Fra Advent Bay seilte vi over til Dicksonfjorden til GangeRolv-dalen der vi bygde en fangsthytte for 3 mann. Før vi forlot reiste vi opp rikelig med rekved til brensel, så det var bare å gå i gang og fangste.

Siden vi hadde mistet så meget tid på rundseilasen til nordkysten så måtte vi bare gjøre fortgang med alt arbeid for vinteren.

I Dicksonfjorden, bygd 1911 av Daniel Nøis ekspedisjon. Første gang brukt av Hilmar Nøis, Martin P. Nøis og Martin Klausen. Senere overtatt av Hilmar Nøis.

Edvin Nøis brukte bistasjonen bl.a. i 1961. Kilde: Daniel Nøis, Arne Nøis.

ALKHORNET 1921

Den første hytta på Alkhornet ble satt opp av Daniel Nøis i 1905. Under 1. Verdenskrig satte satte Karl Eliassen fra Tromsø opp en hytte som ble solgt til Hilmar Nøis i 1920 for bruk under hans overvintring 1920-21. Nøis rev og satt den opp på ny bistasjon ikke langt unna. Usikkert hva som er hva av de forskjellige foto som finnes.

Kilde: Daniel Nøis dagbok. Hilmar Nøis memoarer. Sysselmannen.

GREEN HARBOUR
Bistasjon bygd av Daniel Nøis i 1905. Kilde: Daniel Nøis dagbok.

COLESBUKTA

Hovedstasjon/gamme oppført av Daniel Nøis 1900.
"Den andre fangsthytten blev bygd på stranden på austsiden Colesdalen i samme stil (som Revneset) så det blev varmt inde. Der vartohullet båtovn som blev fyrt med kul og ved som fantes meget av". Kilde: Daniel Nøis dagbok.

HEKLAHAMN
"Der blev hyttematerialen ført på land og bygd opp en stor og rommelig fangsthytte i likhet fangsthytten i Colesbay med reisværk og et 5" panel og teke på vegger og tak var Russenever og runt ut med tyk mur av jord og torv". (Daniel Nøis dagbok).

HEERODDEN, v/ Hollenderelva

Foto: Norsk Polarinstitutt

Daniel Nøis bygde hytte her i 1909, uvisst om det er denne.
"Vi rev ned hytta i Heklahamna og førte den over til Heerodden hvor den ble oppbygd på samme måte".¨Kilde: Daniel Nøis dagbok.

DAUMANDSØRA
Bistasjon bygd av Hilmar 1920. Kilde: Hilmars memoarer.

EKMANDFJORDEN
Kjøpt av Hilmar Nøis 1920. Antagelig de 2 hyttene på øst- og vestsiden av Blomesletta, opprinnelig oppført av Karl Eliassen.

DICKSONFJORDEN
Hovedstasjon oppført 1911 av Daniel Nøis, antagelig eldste tomta ved Tåkefjell. Overtatt av Hilmar.

Bistasjon ved vestsiden av Strømmen, solgt til Hilmar 1920. Senere solgt til Lewin for kr. 50.

EBELTOFTHAMNA

Hilmar førte opp en liten bistasjon 1920 som er borte nå. Noen hytterester som fortsatt finnes kan være denne.

" Så tok vi materialen med oss ned på kaien i NyÅlesund og reiste ut Kongsfjorden til Ebeltofthamna. De andre hadde lakt i telt. Så jik vi igang og sætte op hytten så efter 3 døgn hadde vi hyten ferdig bygd med to rom som alle fangsthytter var. 2 køier og 2 små benker som ble foran borde i tilfelle av der kom jester. Fangsthytten blev bygget i nærheten efter den tyske metrologiske og geofysiske stasjon hade ståt".

HAMBURGER BAY

Foto: Norsk Polrinstitutt
Bistasjon benyttet av Hilmar og Nils 1923-24.

MAGDALENAFJORDEN (nordsiden)

Foto: Norsk Polarinstitutt

HST for Hilmar og Nils i 1923-24.

SØRGATTET
Hilmars ekspedisjon i 1923-24 fangstet fra Sjubreen og nordover, også Danskøya og Amsterdamøya. De hadde flere bistasjoner, bl.a. ble det bygd en liten bistasjonen på Bluffodden. I Virgohamn ble Pikes hus benyttet. Andre bistasjonene ble opprustet.
Kilde: Hilmar Nøis memoarer.

BLUFFODDEN

Liten bistasjon brukt av Hilmars og Nils ekspedisjon 1923-24.. Bygd mest av stein og jord.

"I sørgatt måtte vi mure en liten bistasjon av stein og jord der måtte vi kampere både godtr og ont. vilde vel ha trod vest de had set et slikt krypin at her hade bod menesker i den strengeste vinter".
Kilde: Hilmars Nøis memoarer. (Foto: Per Kyrre Reymert)

BJØRNHAMNA
Brukt av Hilmar og Nils i 1923-24.

VIRGOHAMNA

Johan Svendsen, Nils og Hilmar foran Pikes hus i 1924 -Foto: Norsk Polarinstitutt

FUGLEPYNTEN
"Nils og jeg reiste til Fuglepynten og reparerte bistasjonen der, og så til Cap Williams i Svenskegatt, der reparerte vi såpas at den var brukbar om vinteren".

STASJONSØYAN
Bistasjon bygd av Hilmar og brukt av Nøis-familien. Kilde: Hilmars memoarer

BISCAYERHUKEN
Brukt av Nils N. Nøis og Martin Søfting 1925-26 (Berset)

REINSDYRFLYA

Foto: N.M.Udgaard , fotoarkivet Norsk Polarinstitutt.

Hilmar bygde bistasjon på Reinsdyrflya. Kilde: Hilmars memoarer.

VILLA OXFORD/WORSLEYHAMN

På nordsiden av Liefdefjorden innenfor Andøyane. Hytta er en bistasjon som ble oppført av Hilmar Nøis i 1924. Han innredet hytta av materialer fra en flymaskinkasse etterlatt av Mr. Binney som var medlem av en forsknings- og kartleggingsekspedisjon som gjennomførte flyfotografering på Svalbard. Ekspedisjonen var den første i sitt slag på øygruppa. Worsleyhamna var baseleir for ekspedisjonen.

...........................

I Liefdefjorden og Rødebay hadde Hilmar minst 3 bistasjoner.

..........................

TEXAS BAR

skal være navngitt etter staten Texas i USA. Bygd av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis høsten 1927. Hytta er i brukbar stand og blir jevnlig brukt. Kilde: Hilmar Nøis memoarer.

ROOSNESET

Hovedstasjon påbegynt av Hilmar Nøis 1924, fullført av Nils og Einar Svendsen i august 1924. Under andre verdenskrig ble hytta brent av tyskerne. Den ble aldri senere bygd opp. HST for Edvin og Anna Nøis 1936-38.
Kilde: Hilmars memoarer. Edvins dagbok, Nils Nilsen Nøis sin dagbok.

WOODFJORDEN
Gamme/bistasjon i bunnen av Woodfjorden, oppført av Hilmar.

VICTORIAPYNTEN og KAP KJELSEN

Bistasjoner brukt både av Nøiskarene. Oppført av Arthur Oxås.
Kilde: Nils Nilsen Nøis dagbøker.

SVENDSEN BAY (Mushamna)

Her bygde Hilmar Nøis og Martin Pettersen en bistasjon i 1927, ifølge Georg Bjørnnes ødelagt av isbjørn i 1932. Hytta ble senere reparert, og er i dag i god stand. Den står ved stranda nedenfor den nye fangststasjonen i Mushamna. Kilde: Hilmars memoarer.

Både Hilmar og Edvin omtaler ofte bistasjonen i Svendsen bay - Svendsen bay heter Mushamna i dag.

FISKE BAY (Vårfluesjøen)

Bistasjon. Kanskje 1 km. fra sjøen/lagunen. Storfiskeplass. Oppført av Hilmar og Paul Adams 1958. Brukt 1962-64 av Edvin, Anna og Arne Nøis. Kilde: Arne Nøis. Johan Sletten.
Foto: Ivar Andersen.

GRÅHUKEN (Kap Hvile)

(Foto: John-Eldar Pedersens arkiv). Hytta på Gråhuken ble oppført av Hilmar Nøis’ ekspedisjon i 1928. Flere kjente personligheter i Svalbards historie har overvintret på Gråhuken, men den personen som kanskje de fleste forbinder med plassen, er østerrikske kaptein Herman Ritter og hans fru Christiane. Mye brukt av Nøis-familien. Hilmar la nytt tak og satte inn nye vindu 1946.

Edvin, Anna og Arne Nøis overvintret her i 1962-64, de siste av Nøis-familien som har vært der.

Kilde: Hilmars memoarer, Edvins memoarer. Arnes notater.

WIJDEFJORDEN

Hilmar hadde bygd flere hytter på vestsiden av Wijdefjorden. På østsiden hadde Georg Bjørnnes sine hytter.
Da Bjørnnes avsluttet fangstkarrieren i 1940 solgte han alle sine hytter på fangstfeltet til Edvin og Schjølberg.

AUSTFJORDNESET

Gammelhytta oppført av Bjørnnes 1933. Solgt til Edvin og Schjølberg 1940.

SVARTBERGET
På østsiden rett over fra Tavlefjellet. Oppført av Bjørnnes, solgt til Edvin og Schjølberg i 1940.

GLETCHERHYTTA
Mellom det sørligste og like sør for det mellomste av "Dei Tri isfjella". Oppført av Bjørnnes 1933, solgt til Edvin og Schjølberg i 1940.

OVERGANGSHYTTA

Oppført av Bjørnnes, solgt til Edvin og Schjølberg 1940. Reparert av Hilmar 1946.

VESTFJORDEN

ZEIPELDALEN
Oppført 1922 av Hilmar Nøis og August Stenersen. Hilmar overførte sin part til Bjørnnes i 1932 som erstatning for at han hadde benyttet Bjørnnes' hytter og terreng i 1929-30.
Kilde: Hilmars memoarer.

KAPP PETERMAN
Vest for Kapp Peterman, ved Frøysneset i Vestfjorden. Brukt av Hilmar.

SVARTDALSNESET
Brukt av Hilmar.

FLATØYRA

Et par mil nord for Austfjordneset.

LYKTEDALSHYTTA
Vestsiden av Austfjorden i Wijdefjorden, sør for Ridderborgen. Oppført 1922 av Hilmar Nøis og August Stenersen. Kilde: Hilmars memoarer.

LØININGDALEN
Bistasjon oppført av Hilmar. Sprengt av tyskerne under krigen.

WULLFBERGET
Bistasjon oppført av Hilmar 1924, ligger på sørsiden.

VERDALSPYNTEN

Bistasjon i bukta på nordsiden, oppført av Hilmar.

Foto: Norsk Polarinstitutt.

VILLA MØEN

bygd av Georg Bjørnes 1927. Solgt til Edvin og Schjølberg Nøis 1940. Også brukt av Hilmar.

ELVETANGEN

Bistasjon oppført av Hilmar. Her lå det også tidligere en stasjon.
Rasert av isbjørn. Reparert/gjenoppbygd av Hilmar 1946

RUSSEBODEN v/LAGUNEODDEN
Hilmar monterte ny oven 1946.

GAFFELDALEN
(Forkdalen) Bistasjon oppført av Hilmar i 1938. Hilmar la på ny papp 1946.

REINBUKKDALEN
Bistasjon brukt av Hilmar.

KROSSPYNTEN

Ny hytte etter brann ble bygd av Hilmar Nøis i 1922. Det spesielle med denne er at det er brukt mye steinheller pga mangel på materiale etter forliset med "Melvik". Hytta ble oppgradert av Karl Bengtsson i 1928 som godtgjørelse for bruk. Kilde: Hilmars memoarer.

PURPURDALEN

Den gamle hytta som stod der ble flyttet fra Krosspynten til Purpurdalen i 1912, senere flyttet til Polarmuset i Tromsø i 1936/37.