SVALBARD
Til hovedsiden

Svalbards geografi og Nøis-familiens fangsthistorie er en av mine hobbyer, og på disse sidene prøver jeg å formidle noe av dette.
Fangstfamilien Nøis som kan oppvise hele 3. generasjoners deltagelse må sies å være unik. Daniel startet omkring 1900, deretter gikk det slag i slag nærmest som en familietradisjon, den siste var Arne Nøis, Edvins sønn.

En ting er påfallende når en går igjennom den offisielle  oversikten over de som opp gjennom årene har overvintret i fangsthytter på Svalbard. Det er den sterke dominans Nøis-familien fra Andøya har. Etter hvert skal hele 22 menn fra denne familien komme til å overvintre som fangstfolk:
Daniel Nøis, Martin, Johan N, Johan A.N. Anton, Petter, Gustav, Nikolai. Og de seks brødrene Hilmar, Nils, Johan, Schjølberg, Julius, Edvin, dessuten Trygve Pettersen Nøis, Hilmars sønn Johannes Normann Kaps og Edvins sønn Arne.
Den siste fra Nøis-familien som overvintret var Edvins sønn Arne, 1961 i Skansbukta og 1962-64 på Gråhuken. Han var 15 år i 1961. Overvintringene skjedde sammen med Edvin og Anna.
Nøis-karene står for langt over 100 overvintringer, nærmere 15 % av fangstovervintringen fra 1900 - 1965.

Sammen skal de komme til å sette et sterkt preg på det spesielle fangstmiljøet på Svalbard. Alle andre fangstfolk må regne med at en eller flere av Nøis-karene dukker opp når høsten kommer. De er dyktige folk som hele tiden er med i kampen om å komme først.
Seige. Slitevillige. Og kjent for alltid å gjøre opp for seg. Derfor får de kreditt der andre får nei.

4 Nøis-kvinner deltok på overvintring: : Ellen Dorthe og Helfrid (Hilmars 1. og 2. kone) Anna (Edvins kone), Dagny (Nils' kone).
Kvinnene alene står for 19 overvintringer.

Hilmar Nøis' håndskrevne memoarer for perioden 1909-1963 er nå renskrevet med mye ny informasjon, dessuten fangstrapporter og oppgjør, og ikke minst:  Hvis gode krefter står oss bi så kanskje resten av Edvins dagbøker kommer for en dag (2 er funnet på Andøya) - det finnes interessante spor å arbeide etter mht. dette, så det ligger an til flere Svalbardbesøk.
Jeg jobber med manuskript omkring Nøis-familien på Svalbard gjennom nesten 100 år, her kommer Hilmars usminkede memoarer, og det blir mye nytt stoff.
 

Det siste som har sett dagens lys er dagbøker etter Martin Pettersen Nøis og Nils Nilsen Nøis, dessuten fotoalbum etter DANIEL.
Nye foto fra leting etter Schrøder-Stranz ekspedisjonen finnes det mange av i dette album. Beklageligvis er disse snart 100 år gamle amatørfoto av dårlig kvalitet, men man kan kjenne igjen både Daniel, Arve Staxrud, Johannes Kemi m fl. Særlig interessant er kjøring med reinsdyrene under aksjonen. Slike foto er det ikke mange av.

2009 var 100-års jubileum for Hilmars første overvintring og for Edvins fødsel. 

Tempelfjorden

 

Fra Pyramiden, Billefjorden.

Jeg var så heldig å bli kjent Hilmar og Helfrid Nøis i min ungdom, og med det våknet min interesse for Svalbard og fangsthistorie.  Jeg var også til stede som gjest da Polarforeningen på Andenes ble stiftet sist på -60 tallet, selvsagt med "Kongen av Sassen" som hedersgjest.
Hilmar Nøis  (08.03 1891 - 16.12.1975) overvintret som fangstmann på Svalbard 38 ganger, første gang i 1909 og siste i 1963, men han var på flere sommerbesøk senere. Han giftet seg  med Helfrid i august 1937, selvsagt sto bryllupet på Villa Fredheim. I Sassen overvintret han 26 ganger. Sønnen Johannes Kaps fra 1. ekteskap med Dorthe var født i fangsthytta i Sassen.  Polarmusèet på Andenes har en del  redskaper og utstyr som han benyttet.  Foruten Villa Fredheim i Sassen etterlot han seg nær 30 bistasjoner rundt om på Svalbard. Da han satte staven igjen solgte han fangsthyttene  til Staten v/Sysselmannen for kr. 6.000.-
De siste årene bodde Hilmar i Middagsfjellet  på Andøya. Selvsagt kalte han eiendommen der for Fredheim.  Jeg ble også kjent med hans brødre Edvin og Julius Nøis, garva Svalbardveteraner gjennom mange år, men de holdt en lavere profil. Edvin som var Hilmars yngste bror, brukte Fredheim flere ganger, sist i 1984. Haakon Aronsen som bodde i Risøyhamn ble jeg også kjent med. Han overvintrer noen ganger sammen med Hilmar, men ble mest kjent som båtbygger og kongevenn. Utenom Tromsø-området og Balsfjorden er det Andøy/Forfjord og Vesterålen som kan skilte med mange "kjente" fangstveteraner. Nøis-familien, Furfjord-familien, Nisja-familien, osv. Jo da, det er mange kjente navn fra "mitt" område
I mine unge år var jeg også så heldig å få hilse på Henry Rudi (gjett hvor) og Arthur Oxaas.

     
FREDHEIM, Påbegynt 1924, tatt i bruk 1928 - Utedoen er ny fordi noen uheldige besøkende brant ned den gamle. Helfrids gamle komfyr står fortsatt på Fredheim. Til høyre: DANIELBUA  oppført i 1911. Daniel Nøis hadde sin første overvintring i 1900-01.
 

Bjørvik Jacobsen (sønn til Wanny Wollstad) overvintret på Harmon (Halvmåneøya) i 1947, han hadde med seg isbjørnungen "Sebben" hjem til Tromsø.

Her: bla. på polet i Tromsø. Foto: Lydevart Pettersen - han jobbet på Polet i Tromsø. Foto i arkiv hos sønnen Paal på 8414 Hennes.

Calypsobukta  - Foran Tuna/von Postbreen, mitt -98 besøk på Fredheim  - Hornsundtind - Rossøya

Her ser du Vesle Tavleøya, den er "nesten" Europas nordligste punkt - og ligger nord for Nordaustlandet.
Rossøya ligger like nordom, og er det ultimate nordlige sted du kan stå tørrskodd.