FANGSTFAMILIEN NØIS
 
Her handler det mest om fangstfamilien fra Andøya.


Oppdatert 17. juli 2016


           


1: Hilmar Nøis 1913. 2;Daniel Nøis. 3. Johan N. Nøis. 4: Nikolai A. Nøis. ( Nikolai døde i LYB 13. juni 1913, og er begravd på hotellneset).5: Petter P. Nøis. 6: Edvin, Nils, Johan, Schjølberg og Hilmar Nøis Nøis. 7: Julius Nøis.  8: Kaps Nøis. 9: Arne Nøis. 10: Alfons Parman Nøis
Foto: JEP Arkiv. 


       


ANDRE SLEKTNINGER:





1: Trygve August Pettersen.  2:  Julius Dahl bakerst.   3: Sigurd Skoglund med Trekkspill.  4: Sverre Skoglund. 
5: Tre brødre fra Åbergsjord, Sigurd og Karl Pettersen overvintret.  6: Albert, Helfrids bror.
Foto 2 og 3: Andøy historielag. Resten: JEP arkiv.



 

Minst 25 menn og 4 kvinner fra familien overvintret og fangstet på Svalbard fra 1900 til 1964.Hilmar Nøis - "Kongen av Sassen Bay"
hadde 38 sesonger på Svalbard i perioden 1909 til 1963, herav 35 som overvintrende fangstmann.


 

Video fra Fredheim v/Rolf Stange

 

Video fra Gråhuken v/Rolf Stange

 

 

         


1: På Roosneset 1931. 2 og 3: Inne i hytta. 4: Utenfor på Roosneset
De tre herrene er Hilmar Lund, Thoralf Millot Hanssen og Schjølberg Nilsen Nøis. (JEP arkiv).

 

 

 

 

NEWS 2015

FOTO FRA ROOSNESET

Thoralf Hansen fra Andøy overvintret sammen med Hilmar Nøis fra 1928 og var bl.a. med da "Odd" forliste.
Via Thoralfs sønn Alf har jeg fått unike foto av hytta på Roosnset fra sesongen 1930 - 31, noe jeg har jaktet på i mange år.
Dessuten også hans dagbok fra 1930-31.
Hytta på Roosneset  ble bygd av Hilmar, bombet under krigen og ikke gjenoppbygd. Inntil nå er andre foto derfra ikke kjent.


Alfons Parman Nøis fikk Kongens fortjenestmedalje for sin virksomhet i arktisk område samtidig med Hilmar i 1957.


Jeg var så heldig å bli kjent Hilmar og Helfrid Nøis i min ungdom, dette var i forbindelse med at Polarklubben på Andenes ble stiftet i 1968, 
noe som skjedde  med stor festivitas og langt over 100 gjester i skolens aula.
Mitt ansvar var mat og drikke. På menyen sto bjørnekjøtt, noe som med Hilmars bistand ble en stor suksess.
I det påfølgende årsmøte var det også bjørnekjøtt på menyen, men da ble det påvist trikiner, så det måtte serveres oksekjøtt i stedet.

Samtidig med stiftelsesfestivitas ble det åpnet Polarmuseum på Andenes, basert på de gjenstander som Hilmar hadde tatt med fra Svalbard.
I ettertid husker jeg en eldre brumlebass som opplagt måtte ha være Georg Bjørnnes. Arthur Oxaas hadde jeg kjøpt pølse hos før jeg
visste hvem han var - det var i min tid på hurtigruten. Gode minner !!


Polarklubbens første formann var Leif Martin Andreassen, deretter overtok Harald B. Andersen, og så Asbjørn Iversen.
Etterhvert som fangstfolkene gikk bort så forsvant også klubbens livsgrunnlag.
Leif Martin forteller (sept. 2013) at formannsklubba var en gave fra Hilmar, laget av bein fra isbjørnpenis.

Desverre har Polarmuseets utvikling stoppet opp, og innspill/henstilling om oppgradering får ikke prioritet hos Museum Nord.


Etter hvert ble jeg også kjent med Hilmars brødre Edvin og Julius, garva Svalbardveteraner gjennom mange år, men en lavere profil.
Jeg besøkte ofte Hilmar og Helfrid i deres nye "Fredheim" i Middagsfjellet, noen få km fra Nordmela, vestsiden av Andøya.
Bekjentskapet utviklet seg til vennskap og med dette våknet også min interesse for Svalbard og fangsthistorie. 
I mer enn 40 år har jeg samlet inn relevant info, dagbøker, foto mv., og i mitt arkiv har jeg dagbøker som i digitalisert form ca 1000
sider om fangstlivet.
Først dreide det meste seg om Hilmar, men etterhvert som mitt arkiv vokste så fikk jeg kunnskap om det store antall menn og kvinner
fra familien som gjennom 3 generasjoner fangstet og overvintret på Svalbard.



v

I mitt arkiv er det noen tusen dagboksider fra Nøisfamiliens fangstliv (Daniel, Hilmar, Martin, Edvin, Petter, Nils, Arne
samt Thorvald Hansen) som er digitalisert og utgjør ca 1000 A4-sider. Når det gjelder Hilmars "skriverier" så er det
ganske klart at flere av disse er gjort i ettertid. Grammatikk, rettskrivning og formuleringer avviker betydelig i forhold
til dagbøker fra -20 tallet.
Memoarene er skrevet ca 1969-70.


 

 


DELER AV SVALBARDS FANGSTHISTORIE MÅ SKRIVES PÅ NY (1):

Johannes Kaps Norman Nøis (sønn av Hilmar Nøis) oppgis av mange tilgjengelige kilder å være født i Danielbua i Sassen 11. juni 1922. 
DETTE ER IFØLGE HILMARS MEMOARER FEIL !

Hilmar og Leonhard Sørensen var ansatt som vaktmenn på Boheman sesongen 1921-22, men drev også fangst. 
Hilmar bodde i Sassen sammen med gravide Elen til april 1922. 

I sine memoarer skriver Hilmar:
"I midten av april pakket vi alt og forlot Sassen...... Alt vel. Hilsen Nøis og Sørensen.

De dro altså fra Sassen til Bohemanneset i april.

 

Det finnes ingen sikre kilder som sier hvor Kaps ble født, flere journalister har feilaktig antatt at dette skjedde i Sassen.  
Ut fra Hilmars memoarer finnes det imidlertid bare ett sannsynlig alternativ som fødested for Kaps - Bohemanneset !
Magasinartikkel fra Aftenposten 1931 støtter påstanden om hvor Kaps var født (Se siden om Kaps Nøis)

 

MIN PÅSTAND:
Johannes Kaps Normann Nøis ble født på Bohemanneset 11. juni 1922.


---------------------------------------------------


DELER AV SVALBARDS FANGSTHISTORIE MÅ SKRIVES PÅ NY (2):

I en rekke publikasjoner fra bl.a.  Sysselmannen, Polarinstituttet og andre aktører sier historien at gammelhytta (Danielbua) i Sassen
er oppført av  Daniel Nøis 1911.  I dagbøker etter Daniel Nøis, Martin P. Nøis og Petter P. Nøis fremgår
det at "...der sto en fangsthytte efter nogle Tromsøfolk som ble reparert". 

Fangsthytta i Sassen er også omtalt av redaktør Schibstedt i Aftenposten 1908. 


Daniel Nøis sier i sin dagbok 1911-12:
"Vi bygde en hytte i Dickson Bay, deretter ordnet vi en hytte i Sasson Bay",

  • Hilmar Nøis sier i sine memoare om "Gammelhytta": "Jeg var med og reparerte den både i 1911, 1914 og 1924"
    Peder Nilsens Furfjord fra Andøy (1900-01) førte opp hytte i Sassen som med stor sannsynlighet er Gammelhytta. Hytta ble brukt
    som bistasjon også i 1902-03 av Lars Nisja. I 1907-08 ble den brukt av Tromsøfolk, og reparert av Daniel Nøis i 1911.
    "Gammelhytta" (også kalt "Danielbua") opplyses av ulike kilder å være oppført av Daniel Nøis, detter er åpenbart feil ifølge
    Hilmars memoarer og Daniel Nøis' dagbok. 

 

MIN PÅSTAND:

Gammelhytta  i Sassen er ikke oppført av Daniel Nøis, men opprinnelig oppført av Peder Nilsens ekspedisjon i 1900-01.
Lars Nisja reparerte eller rebygde hytte i Sassen  1902-03. Senere er denne benyttet av andre fangstfolk som f.eks
fangstekspedisjonen fra Tromsø 1907-08.
Senere er denne reparert av både Daniel og Hilmar Nøis.a

 

----------------------------------------------------


DELER AV SVALBARDS FANGSTHISTORIE MÅ SKRIVES PÅ NY (3):

En rekke kilder forteller at "Fredheim" er preget av Hilmars 2 koner, først Elen og så Helfrid. Dette er direkte feilinformasjon.
"Fredheim" ble tatt i bruk 17. september 1927, og den første kvinne som satte sitt preg der var Dagny Nilsen (Nøis), som
overvintret sammen med sin mann Nils Nilsen (Nøis) 1927-28. Senere satte selvsagt også Helfrid sine tydelige spor.
Hilmars første kone Elen har IKKE satt sitt preg på Fredheim fordi hun aldri bodde i huset.
Flere henvendelser til personer som i skrift har hevdet slik feilaktig påstand er møtt med taushet.


MIN PÅSTAND:
Velmenende journalister, skribenter og andre med ufullstendig kjennskap til Nøis-familiens fangsthistorie har uten
kildegranskning videreført en konstruert påstand. Henvendelser til kvinnen som først lanserte feilinformasjonen i den
hensikt å be henne rette opp forholdet er møtt med øredøvende taushet.
 





Webutvikling og design: John-Eldar Pedersen
Copyright © 2013. All rights reserved.